Politet har som funksjon i samfunnet å opprettholde lov og orden ved å skape frykt for straff. Det gjør dem derfor i min mening uegnet til å komme med reaksjoner mot rusbruk dersom målet er å hjelpe folk som sliter. Ingen med fysiske eller psykiske helsevansker velger et liv som er vanskelig å håndtere, og nettopp derfor er de mer utsatt for rusproblemer, ettersom rus gir dem en meget nødvendig lindring. Dette er personer som trenger hjelp til å håndtere

problemene sine, men som dessverre blir møtt med straff fremfor hjelp. Dessverre velger vi å ignorere det underliggende behovet disse menneskene med problematisk rusbruk har, som for eksempel behovet for enklere tilgang på psykisk helsehjelp. Uten frykt for sanksjoner og fordommer, men med støtte, veiledning og åpne armer. 

Om målet vårt virkelig er å ta vare på folkehelsa, hvorfor viser vi da ikke medmenneskelighet til disse personene som er vanskeligstilt? Du kan ikke true folk ut av problemene sine. 

«SLUTT Å VÆRE DEPRESIV, DET ER IKKE BRA FOR FOLKEHELSA» 

Hvor mange mennesker tror du en sånn holdning vil hjelpe? Trolig ingen. Rusmidlene vil derfor ha en høyere verdi for dem, enn potentielt for straff. 

Under et forbud så velger de å ignorere individets ønske og behov for rusmidler, og du blir kun sett på som et problem og en utgift. De vil derfor ikke hjelpe deg med dine problemer, de vil kun bli kvitt deg. Derfor ønsker de ikke å se deg som et helseproblem, du blir heller stemplet som kronisk kriminell.

Stigmaet sin effekt

Ved å stigmatisere rusbrukere og stemple dem, så ser vi dem ikke lenger som mennesker med behov for hjelp, men som kriminelle. 

Kriminelle assosierer vi vanligvis med voldtekspersoner, tyver, mordere, pedofile,  altså mennesker ikke verdig vår sympati eller omtanke. 

Mennesker som bruker rusmidler har ikke gjort noe galt imot andre, de har kun gjort noe mot seg selv, på lik linje som å ta en pils en fredagskveld. Hvordan er det da rettferdig å plassere dem i samme bås som mennesker som utgjør en trussel imot andre i samfunnet? 

Jeg ønsker ikke frislipp på alle rusmidler eller et ulovlig marked som kriminelle kan tjener penger på. Jeg ønsker derfor skattebelagte utsalg av cannabis, som igjen finansierer helsetilbud som forebygger problematisk rusbruk og holdninger til rusbruk generelt.  Tilbyr vi ikke noe lovlig alternativ, så vil det ulovlige markedet bare fortsette å vokse.

Gjør vi derimot som Canada og går inn for en legalisering, så kan vi angripe det ulovlige markedet slik som dem. Siden legaliseringen i 2018 har det ulovlige markedet blitt redusert ifra 100% til kun 41%, og det blir bare lavere og lavere for hvert år.

Jeg ønsker at leger og profesjonelle skal lettere kunne anvende de rusmidler de mener pasienten vil ha utbytte av. De skal kunne forske på rusmidlene og finne ut hva slags goder f.eks psykedelier og MDMA kan ha imot diagnoser som MS, traumer, og PTSD.  Ketamin har hatt gode resultater i behandling av traumer, men forskningen og praksisen har blitt satt på pause grunnet dens status som "narkotika". Narkotika refererer egentlig ikke til noe rusmiddel, men til en liste rusmidler som vi har sagt ikke skal være lovlig.

Jeg ønsker kontroll og regulering på produsentene, så rusmidlene vi får tak i er trygge og gir oss informasjon som sørger for trygg bruk. Hadde ikke Paracet kommet med bruksanvisning, så hadde jeg ikke vist at man kan ødelegge nyrene sine ved for store doser eller hyppig bruk. Det er så jævla lett å gjøre rusbruk trygt ved å tilby lett tilgjengelig informasjon. Vi unngår lett uheldige overdoser ved å pålegge produsentene krav til renhet, dosering, og innholds opplysning. Det er så mange måter å gjøre rusmidler trygt, men det krever kun at vi fokuserer på å gjøre det trygt.